Research in Svalbard: not regulated by the treaty, but still important

By Ole Arve Misund, Director of the Norwegian Polar Institute

Zeppelin Observatory in Ny-Ålesund

Research in Svalbard: not regulated by the treaty, but still important

There are few places in the world where climate change is more noticeable than in the Arctic, which is warming twice as quickly as the rest of the world. In Svalbard, winter temperatures have risen significantly more than on the mainland (ca. 3° C vs. ca. 1° C) since 1900. The last 50 years the temperature has risen most during winter, ca. 2-3° C pr. decade, in total about 10° C. Meanwhile, strong winds, mild weather and rain has become more common. This has caused dangerous avalanches that have led to both loss of life and major property damage in Longyearbyen. Mild weather events in winter create an icy crust, which reindeer struggle to dig through to feed. At other times of year, slush slides have become increasingly common after mild weather.

Warmer ocean currents along the west coast of Svalbard prevent the fjords from freezing over, which means snowmobiles can no longer cross them. Fish species that used to live in the Barents Sea, like cod and haddock, have moved into the fjords, squeezing out the Arctic cod, which used to dominate there. This autumn, there was even an influx of Atlantic mackerel, a species that normally prefers the warmer waters west of the British Isles, and only heads as far north as southern Norway in the summer.

The climate is undoubtedly changing, and glaciers in Svalbard are melting and retreating, altering both terrestrial and marine ecosystems. The Zeppelin Observatory in Ny-Ålesund monitors the levels of atmospheric gases, including CO2. The observatory’s time series shows a significant increase in CO2 levels in recent years to over 415 ppm, which would cause global temperatures to rise by around 1.5 ˚C. A lot of research is being done in Svalbard – by Norway, of course, but equally importantly by the international community – to learn about climate change and how ecosystems are changing, and to obtain the knowledge needed to help predict future changes.

The Svalbard Treaty does not regulate research. There was probably no reason for it to do so 100 years ago, when many scientific disciplines were still in their infancy. Over the years, the Norwegian authorities have given permission for institutions from many countries to establish research stations in Svalbard. In Hornsund, the Polish Academy of Sciences has had an all-year research station since the 1950s, in Barentsburg there are several Russian institutes, and Norway has established the Svalbard Science Centre in Longyearbyen, which is where the University Centre in Svalbard (UNIS) and the Norwegian Polar Institute’s Arctic section are located. The Czech Republic also has a research station in Longyearbyen, and the European Space Agency (ESA) has a radar station at Breinosa at the top of the Adventdalen valley. That is also where Norway has the Kjell Henriksen Observatory, which is run by UNIS and performs research on the atmosphere and the northern lights.

However, Ny-Ålesund is home to the biggest community of researchers from all over the world. Research institutions from Europe and Asia lease premises here from the state-owned company Kings Bay, so that they can study the polar climate and environment in the most uncontaminated surroundings possible. The facilities available also mean that researchers can study the overall changes taking place in the atmosphere, on land, in glaciers and in the fjords better and more comprehensively than anywhere else in the High Arctic.

At the request of the Norwegian authorities, last year the Research Council of Norway drew up a new strategy for the Ny-Ålesund research station, which made the Norwegian Polar Institute the scientific host organisation and gave Kings Bay A/S responsibility for facility management and enabling research institutes from eleven different countries to operate there. It’s really a unique situation that our most remote settlement has its own research strategy. But then again, Ny-Ålesund is unique in Norway. Its history has always been dramatic since it was founded as a mining community over a century ago. This is where Roald Amundsen set off across the North Pole in the airship Norge (the mooring mast can still be seen). The mining accident that occurred here in November 1962 (the Kings Bay Affair) brought down the government of Einar Gerhardsen. Since the mid-1960s, the settlement has been developed for studying the polar climate and environment.

The new research strategy aims to develop Ny-Ålesund Research Station into a leading centre for research related to polar climate and environment by promoting high-quality research and good collaboration between scientists. The goal is to generate world-class results and data and build up knowledge that is applicable not just to Svalbard, but also in a pan-Arctic and global context. Cooperation between the various national and international institutions will play a vital part in achieving this, so the aim is to strengthen it.

When a draft of the strategy was sent out for consultation, only China had any major objections. The Chinese claimed that it was not up to the Norwegian authorities to decide what kind of research should be performed there. According to the Svalbard Treaty, Norwegian laws and regulations apply to everyone in Svalbard. All of the research activities of institutions that lease premises from Kings Bay A/S at the Ny-Ålesund Research Station must therefore adhere to Norwegian laws and regulations and the framework established by the research strategy.

In spite of the fact that Ny-Ålesund is a small, remote settlement, the Norwegian authorities have invested significant resources into developing the research station. Norwegian public funds are used to make Ny-Ålesund available to Norwegian and international researchers. With the strategy in place more will be done to highlight Norway’s leadership and presence. The Norwegian Polar Institute is taking on more staff and expanding, and Kings Bay A/S has been given resources to upgrade its buildings and modernise its operations. Staff from the Norwegian Polar Institute and Kings Bay have separate areas of responsibility, but they work together at Ny-Ålesund to achieve the goals set by Norwegian authorities. Every single day of the year, a huge effort is made to enable national and international scientists to perform research that creates important new knowledge. The aim is to develop Ny-Ålesund in a way that is respectful of its history and the local environment.

Although the Svalbard Treaty doesn’t regulate research, Norwegian authorities have facilitated extensive research by Norwegian and international scientists. The research activities have to follow Norwegian law and regulations, like the Svalbard Environmental law. At a time when the Arctic is changing significantly due to climate change, the research results and new knowledge generated in Svalbard are important to understanding and projecting how the climate and ecosystems will change in the coming years. This is important to our future as a society, both in Norway and the rest of the world.

Svalbardforskning: reguleres ikke av traktaten, men er omfattende allikevel

Få steder på kloden er klimaendringene mer merkbare enn i Arktis. Oppvarmingen her har gått dobbelt så raskt som i resten av verden. Temperaturen på Svalbard har steget vesentlig mer enn på fastlandet (ca. 3° C vs. ca. 1° C) siden 1900. De siste 50 årene har temperaturen steget mest om vinteren, ca. 2-3 °C per tiår, dvs. totalt omtrent 10 °C. Det er hyppigere hendelser med kraftig vind eller mildvær og regn om vinteren. Dette har ført til farlige snøskred med tap av menneskeliv og store materielle skader i Longyearbyen. Mildværshendelser om vinteren har gitt iset terreng som reinsdyrene har vanskelig for å grave igjennom for å beite. I andre årstider har sørperas etter mildvær blitt mer vanlig.

Varmere havstrømmer langs vestkysten av Svalbard har ført til at fjordene ikke lengre fryser til og blir farbare med scooter slik som tidligere. Fiskeslag som før har holdt til i Barentshavet som torsk og hyse har innatt fjordene, til trengsel for polartorsken som dominerte før. Om høsten har det til og med vært innslag av atlantisk makrell, en varmekjær art som hovedsakelig holder til vest av de britiske øyer og som kommer nordover til Sørlandet om sommeren.

Klimaet er utvilsomt i endring, breene på Svalbard smelter og trekker seg tilbake, og økosystemene på land og i havet endrer seg. På Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund måles gasser i atmosfæren, blant annet CO2. Tidsserien fra Zeppelinobservatoriet viser en markert stigning de senere årene, og CO2-nivået er nå over 415 ppm som vil gi en global oppvarming rundt 1.5˚ C. For å forstå klimaendringene og hvordan økosystemene endrer seg, samt frembringe kunnskaper som kan bidra til å forutsi endringene som kommer, er det stor forskningsaktivitet på Svalbard, fra både norsk og internasjonal side.

Svalbardtraktaten regulerer ikke forskning. Det var det vel heller ingen grunn til for 100 år siden da naturvitenskap og andre disipliner på mange måter var i sin spede begynnelse. Norske myndigheter har i årenes løp gitt tillatelser til at institusjoner fra mange land har kunnet etablere seg på Svalbard. I Hornsund har det polske forskningsakademiet hatt helårlig aktivitet siden slutten av 50 – tallet, i Barentsburg er flere russiske institutter etablert, og i Longyearbyen har Norge etablert Svalbard Forskningspark med blant andre Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Norsk Polarinstitutts arktiske seksjon. Tsjekkia har etablert seg i Longyearbyen, og den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har en antennestasjon på Breinosa innerst i Adventdalen. Der har Norge også Kjell Henriksen-observatoriet som drives i regi av UNIS for atmosfære- og nordlysforskning.

Men den største samlingen av aktører fra mange land finnes i Ny-Ålesund. Her leier forskningsinstitusjoner fra Europa og Asia fasiliteter fra statsaksjeselskapet Kings Bay AS for å drive polar klima- og miljøforskning i så rene omgivelser som mulig. Fasilitetene på stedet gjør også at forskerne her har bedre muligheter til å studere endringene samlet sett i atmosfære, på land, på isbreene og i fjorden på en bedre og mer helhetlig måte enn andre steder i det høye Arktis.

På oppdrag fra norske myndigheter laget Norges Forskningsråd i fjor en strategi for Ny-Ålesund forskningsstasjon der Norsk Polarinstitutts rolle som vertskap og faglig kontaktpunkt er definert, og der Kings Bay AS er gitt ansvar for drift og tilretteleggelse for forskningsinstitusjoner fra 11 nasjoner som har en mer eller mindre permanent tilstedeværelse i Ny-Ålesund. Det kan kanskje synes merkelig at den norske bosettingen som ligger mest isolert får en egen forskningsstrategi, men så er da også Ny-Ålesund noe helt spesielt i norsk sammenheng. Ny-Ålesund har en dramatisk historie fra det ble startet som et gruvesamfunn for over 100 år siden. Herfra dro Roald Amundsen med luftskipet «Norge» over Nordpolen (fortøyningsmasten står enda). Gruveulykken i november 1962 førte til Gerhardsen-regjeringens fall (Kings Bay-saken). Siden midten av 60-tallet har stedet blitt utviklet for polar klima- og miljøforskning.

Ambisjonsnivået i den nye forskningsstrategien er at Ny-Ålesund forskningsstasjon skal utvikles som verdensledende for polar klima- og miljøforskning gjennom høy forskningskvalitet og gjennom godt samarbeid mellom forskerne. Forskningsresultat og -data skal være i verdensklasse, og de skal gi kunnskap som er anvendbar ikke bare på Svalbard, men også i en pan-arktisk og global kontekst. Samarbeidet mellom de ulike norske og utenlandske institusjonene er sentralt for å nå dette målet, og skal styrkes.

Da strategien var ute på høring kom det enkelte kritiske innspill. Det mest substansielle fra den kinesiske arktis- og antarktis-administrasjonen (CAA), som hevdet at det ikke er opp til norske myndigheter å bestemme hva det skal forskes på i Ny-Ålesund. Men Svalbardtraktaten hjemler at det er norske lover og regler som gjelder for alle aktører på Svalbard. Institusjoner som leier fasiliteter av Kings Bay A/S i Ny-Ålesund må derfor drive sine forskningsaktiviteter i tråd med norske lover og regler og innenfor de rammer som forskningsstrategien setter.

Selv om Ny-Ålesund er et lite, fjerntliggende sted, er norske myndigheter sin oppmerksomhet på utviklingen av forskningsstasjonen betydelig. Norske offentlige midler benyttes for å gjøre Ny-Ålesund tilgjengelig for nasjonale og internasjonale forskere. Nå skal norsk ledelse og tilstedeværelse komme tydeligere frem. Norsk Polarinstitutt styrker sin bemanning og tilstedeværelse, og Kings Bay A/S har blitt tilført ressurser for å oppgradere bygninger og å utvikle driften. Medarbeidere fra Norsk Polarinstitutt og Kings Bay har ulike ansvarsområder, men arbeider sammen i Ny-Ålesund for å nå de målene norske myndigheter har definert. Hver dag hele året legges det ned en stor innsats for å legge til rette for at norske og internasjonale forskere kan utføre forskning som gir viktig ny kunnskap. Ny-Ålesund skal videreutvikles med respekt for historien og det lokale miljøfotavtrykket, men med ambisjon om en forskningsstasjon som skal anerkjennes som det beste stedet i verden å arbeide for forskere engasjert innenfor målene utpekt i den nye strategien.

Selv om Svalbardtraktaten ikke regulerer forskning, har norske myndigheter lagt til rette for omfattende norsk og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard. Som for all annen virksomhet på Svalbard, må forskningen skje i trå med norsk regelverk, bla. svalbardmiljøloven. I en tid med Arktis i betydelig endring som følge av klimaendringene, er forskningsresultatene og kunnskapen som generes fra Svalbard viktige for å forstå og fremskrive klimautviklingen og økosystemendringene i årene som kommer. Dette er viktig for samfunnsutviklingen i vårt land og i verden for øvrig.