Inntil nylig er det bare to stater som har vært sterke nok til å ha et betydelig nærvær i begge polområder: USA og Russland. I det siste har de fått selskap av ett land til: Kina.
Kinas engasjement har hatt en dramatisk og rask vekst siden 2004. I en tale i Hobart på Tasmania i 2014 uttalte den kinesiske parti- og statslederen Xi Jinping at Kina snart ville være ”en polar stormakt” (jidi qiangguo). Uttrykket ”En arktisk Silkevei” blir ofte brukt som en betegnelse på Nordøstpassasjen.
Kinas økende engasjement i de polare områdene er en del av en strategi for å bli en maritim stormakt, og representerer en ny måte å betrakte verden på fra Kinas side. På det medfølgende verdenskartet fra 2004, offisielt fra 2014, plasseres ikke de polare områdene i verdens ytterkanter, men som sentrale regioner – med Kina i midten.
Kinesiske myndigheter har lenge uttalt at formålet med å øke sin status og innflytelse i polare områder er å hevde det de betegner som sine ”rettigheter i polarområdene”. De spesielle internasjonale relasjonene i de polare regionene gjør det mulig for land med økende makt og styrke, som Kina, å fremme sine interesser.
Det tredje i en serie med tre foredrag av Artica Svalbard-bosatt Harald Bøckman.